Det er fine, tilrettelagte turstier på Furøya og Hestøya. Mange av disse følger de gamle ferdselveiene på øyene – andre er nyetablerte stier til og fra attraktive områder.
Til sammen er det ca. 3,6 km med veier og stier på øyene. Hovedveien går fra husene, tvers over Furøya, videre over broen over «Panamakanalen» til estøya og bort til Melkebrygga på Hestøya hvor dampbåten la til før i tida.
Når familien Smith, som hadde Furøya som privat feriested for hundre år siden, tok imot gjester, la båten til på Melkebrygga på Hestøya. Der ble gjestene hentet med hest og trille, og kjørt over kanalen, videre over hele Furøya til gårdsplassen ved husene på sydsiden av øya. I dag kan vi rusle langs den gamle kjerreveien gjennom restaurert kulturlandskap. I tillegg til denne hovedveien er det flere merkede stier både på Furøya og på Hestøya.
«Ballastgrus» er et begrep som mange sørlendinger kjenner til. Det har sin opprinnelse fra seilskutetiden. Det var slik at seilskutene ikke kunne seile uten noen form for last, og hadde de ikke annen returlast, fylte mannskapet lasterommet med jord og grus.
Når ny last skulle lastes, ble ballasten lagt på land. På denne måten har det blitt tilført mye kjærkommen fyllmasse og god dyrkningsjord fra fjerne himmelstrøktil det karrige sørlandet.
På Furøya vet vi at ballastgrus ble brukt i grusgangene i hageanlegget og som veigrus innover på øya. Hvis du leter godt, kan du finne beviser på dette i form av små flintsteiner både i hagen og langs veiene.
Mange av turstiene på Furøya er bygd opp av stein og ballastgrus fra seilskutetiden.
